1.png værøya.no 2.png
Meny
sideb-left.pngsideb-right.png
Lofotboka

Her finner du utgaver av Lofotboka frem til og med 2014. Klikker du på omslaget, vil du få opp noe av innholdet, og noen kan du lese som pdf.

 

sideb-left.pngsideb-right.png
Lundehunden

Lundehunden
Lundehunden Konrad
Hunderasen fra Værøy

«Lundehunden er hundeverdenens siste stykke uberørt natur»

Skriver den kjente vitenskapsmannen Torbjørn Aasheim. Og som de fleste sikkert vet, stammer lundehunden fra Værøy - nærmere bestemt fra Måstad på Værøy

 

 

 

Tidlig kjent

Den lille og spissnutede lundehunden er en slags «urhund»
Utgravinger fraVaranger viser i hvert fall at steinaldermannens
hund har vært ganske lik dagens lundehund. Blant annet har
lundehunden en jeksel mindre enn andre hunder noe også
steinaldermannens hund hadde.
Skriftlige beretninger forteller at det fantes «lundehunder»
mange steder langs kysten.
Petter Dass forteller om de hundene man brukte til fangst av
lundefugl på Lovunden .
Fogden Schønnebøl (1590) forteller om «lundehunder»
på Værøy, og italieneren Franseco Negri (1667) forteller
om bruken av hunder til fangst av lundefugl i Finnmark.
Lundehunden er liten og har en tå mer enn andre hunder.
Den er utrolig smidig og kan komme seg fram nesten overalt.

Verdifull brukshund

Lundehunden var en
brukshund som man
kun holdt for fangst
av lundefugl . En god
lundehund ble i eldre
tid betalt med det
samme som ei god
ku. Det forteller hvor
verdifull hunden var
For folket.
Så forsvant hunden

Det er fortalt om
«lundehunder» fra
mange steder der
fuglefangsten hadde
betydning. Også på
Røst fantes det lundehunder -
mange kalte dem «tolhunder»
siden de mest ble brukt til fangst
av de smellfeite og
nesten flygeferdige
ungene til lundefuglen som
lokalt kalles «tola».


Men fangsten
mistet etter hvert sin
betydning, og hundene
ble en plage . Herredsstyret
bestemte derfor
at det skulle betales en
hundeskatt på 8 kroner
Pr hund. Det var
mange penger rundt
århundreskiftet. I løpet
av få år forsvant lundehunden
fra Røst - på
samme måten som den
tidligere hadde forsvunnet
fra Lovunden,
Sør-Fugløy og Finnmark.
Bare i Måstad på
Værøy ble hunden
holdt i hevd - og her
ble det ikke krevd hundeskatt
for de små
«Måstadhundene» .

 

Lundehund = Måstadhund

Det var altså bare i den veiløse grenda
Måstad på Værøy at lundehunden holdt
stand. I Måstadfjellet hekker mesteparten
av lundefuglene i de store steinurene på
yttersida av halvøya . Den eneste måten å
fange fugl på her, var å bruke hund . Den
lille hunden ble på mange måter like verdifull
og nødvendig for Måstadfolket som
båt og bruk. Derfor holdt man hunden i
hevd. I Måstad fantes ingen andre hunder
enn lundehunden. Hunden var derfor renraset
Og hadde aldri vært utsatt for sykdom.
Men også i Måstad skulle lundehunden
bli truet…

Utryddet

I 1941, mens storkrigen raste ute i
Europa, fikk Måstadfolket for første gang
besøk av en fremmed hund. Det ble en
katastrofe for de små Måstadhundene .
Den fremmede hunden brakte nemlig valpesyke
med til bygda . Da valpesyka hadde
herjet fra seg, fantes det kun en eneste
hund - ei tispe - igjen i bygda. Denne
tispa fikk aldri valper.
Men forsynet hadde vært nådig. Bare få år tidligere
var noen lundehunder sendt til Christies kennel på
Hamar. Her hadde man etter hvert fått en liten stamme
av lundehunder. Etter krigen ble i alt 5 hunder sendt
nordover til Måstad . Og nok en gang overlistet lundehunden
selveste skjebnen . Kort tid senere brøt sykdom
ut på Christies kennel på Hamar - og kun lundehunden
«Urd» overlevde .
Nå fantes det kun 5 hunder igjen i Måstad . Fra disse 5
hundene er stammen bygd opp igjen .

 

Dramatisk historie

Vi kan derfor si at lundehundens saga er dramatisk
nok, og bare hellet har reddet rasen fra total utryddelse.
I dag finnes det rundt 500 registrerte lundehunder,
og man regner med at rasen vil ha muligheter til å
overleve. Men på veien har man allerede mistet den
svarte og hvite varianten av lundehunden ..

 

 

Værøy og lundehunden

Våren 1993 så tre lundehundvalper dagens lys på
Værøy -de første på 30 år. I 1996 ble det født nok et
kull på 3 valper. Ingen av disse 6 valpene er igjen på
Værøy. I dag finner man de fleste lundehundene i mer
urbane strøk. Hunderasen fra Værøy har ikke den
appell blant øyfolket som den burde ha

 

 

Verdifull gave

Lundehunden er utvilsomt Måstadfolket og
Værøysamfunnets viktigste gave til etterslektene . En
hund med karaktertrekk det ikke finnes maken til i
verden en hund med gener menneskene ikke har
klusset. Det er en stor gave - en gave vi med all rett
bør være stolte over å ha gitt verden .

 

 

sideb-leftt.pngsideb-right.png
Været på Værøy
sideb-left.pngsideb-right.png